Jeppe på Bjerget er en komedie skrevet av Ludvig Holberg. Komedien handler om Jeppe, som er en sliten bonde som for lenge siden har tatt i bruk alkoholen som sin type medisin. En dag våkner han i det han tror er paradis, han blir tatt med inn i et slott og blir behandlet som en Baron. Det han ikke vet er at det hele egentlig er en spøk, baronens menn tok med seg Jeppe kun for å få litt underholdning. Når Jeppe til slutt ble dømt til døden, lot de han tro han døde, og så våknet igjen. I byen var det bare Jeppe som ikke visste at alt dette var en spøk, og rundt om, gjorde folk narr av ham.
I denne historien har L. H. lekt seg med sjangeren, hvor egentlig spenningskurven i en komedie danner en nedoverbøyd kurve med en lykkelig slutt, har L. H her vendt kurven den andre vei. Historien om Jeppe starter sørgelig, deretter tar den oss med over en topp hvor alt ser ut til å være bra, men historien ender igjen med en ulykkelig Jeppe. Holberg har skrevet en tragikomedie, hvor moralen går ut på hvordan folk kan forandres til det totalt motsatte bare ved at en liten ting endres. Akkurat her får Holberg frem at det kanskje er den som først blir satt på tronen som er den beste til å styre. Hvor Jeppe ikke er en spesielt god leder i det han etterhvert blir stemplet som tyrann.
torsdag 10. februar 2011
tirsdag 7. desember 2010
Petter Dass
Petter Pettersen Dass ble født i 1646 og døde i 1707. Han var en norsk dikter og teolog. Han var sogneprest i Alstadhaug i Nordland. Petter var sønn av Peiter Dundas. Faren innvandret fra Dundee I Skottland og giftet seg med Maren Falch. I 1660 begynte han på katedralskolen i Bergen. I 1666 dro han og fire kammerater til København og studerte Teologi. I 1671 gjorde han prestekonens datter fra det første ekteskapet ble gravid, uten at de var gift. Dass hadde da i to år vært huslærer hos presten i Vefsn. Like før han gjorde Margrete Andersdatter hadde han søkt på stillingen som residerende kappelan i Nansa, Rana og Dønnes. Barn utenom ekteskap var på den tiden forbudt, men de fikk benådning fra danske kongen, men de fikk en bot. I 1673 ble han kapellan i Nasna. I 1689 og til han døde var han sogneprest Alstahaug.
tirsdag 23. november 2010
fredag 15. oktober 2010
Soga om Gisle Sursson
1. Ja, eg vil seie at det er ei typisk saga. Det er mange drap, og dei fleste av dei er hevndrap. Det er og med skjebnetro som og er eit typisk trekk ved sagalitteraturen. Når Vestein har koma seg over bekken, meiner han det er skjebnen hans og fortsetje, sjølv om Gisle meiner og veit at han kjem til å bli drepe viss han kjem heim.
2. Ja, eg vil seie Gisle er ein helt. Han er ein fryktløs krigar, som set familien sin og ære føre alt. Han er fysisk sterk, noko ein kan sjå i slåsskampen på slutten. Ja, han har sider som ikkje røystar med heltebildet, han rømmer frå dei som hadde tenkt til å drepe han, i staden for å ta fighten. Han gjev og kleda sine til ein av trellene, sånn at dei skulle tru at det var han og han døydde i staden for.
3. Vesteins drapsmann er Torgrim, eg fekk det ikkje med meg i filmen, men det sto i boka.
4. Eg vil eigenleg ikkje seie at dei er typiske saga-kvinner, dei var ikkje like mykje i bakgrunn som dei eigenleg skulle vere. Aud var jo med og kjempa for Gisle. Ho slo Øylov når han prøvde å bestikke henne, når han skulle finne Gisle.
5. Eg synest ikkje det var ein spesielt bra film, sjølv om det skjedde mykje, så var det utruleg kjedeleg at dei snakka islandsk. Då følte eg at eg ikkje heilt greidde å følgje med, sjølv om det var teksta. Og det var vanskeleg å få med seg kven som var kven. Eg følte at alle var heilt like.
2. Ja, eg vil seie Gisle er ein helt. Han er ein fryktløs krigar, som set familien sin og ære føre alt. Han er fysisk sterk, noko ein kan sjå i slåsskampen på slutten. Ja, han har sider som ikkje røystar med heltebildet, han rømmer frå dei som hadde tenkt til å drepe han, i staden for å ta fighten. Han gjev og kleda sine til ein av trellene, sånn at dei skulle tru at det var han og han døydde i staden for.
3. Vesteins drapsmann er Torgrim, eg fekk det ikkje med meg i filmen, men det sto i boka.
4. Eg vil eigenleg ikkje seie at dei er typiske saga-kvinner, dei var ikkje like mykje i bakgrunn som dei eigenleg skulle vere. Aud var jo med og kjempa for Gisle. Ho slo Øylov når han prøvde å bestikke henne, når han skulle finne Gisle.
5. Eg synest ikkje det var ein spesielt bra film, sjølv om det skjedde mykje, så var det utruleg kjedeleg at dei snakka islandsk. Då følte eg at eg ikkje heilt greidde å følgje med, sjølv om det var teksta. Og det var vanskeleg å få med seg kven som var kven. Eg følte at alle var heilt like.
Tøm teksten
1. Forskjellen for unormalisert og normalisert tekst er at unormaliserte tekster er skrevet forskjellige fra gang til gang fordi de ikke hadde noe grammatisk oppslagsverk, mens normaliserte tekster er de som er skrevet etter det kom oppslagsverk og er skrevet grammatisk riktig.
2. runealfabetet: skrev med kniv og tretavler
latinske alfabetet: Fjærpenn og pergament (ark av tynt, preparert skinn.
3. Pergament er et ark av tynt og preparert skinn som de brukte til å skrive det latinske alfabetet på.
4. Man kunne lære å lese og skrive ved kongens hoff ved domkirkene, der det fantes katedralskoler fra 1200-taller over klostrene, det var der det var mulig å lære seg lese- og skrivekunsten i middelalderen.
5. Det var behov for lesere og skrivere i middelalderen fordi det var mange som måtte ha hjelp til slike oppgaver. Det var stort sett den sosiale og kulturelle elite som stod bak det meste av det som ble skrevet, det måtte dessuten være en leser som måtte lese høyt for mottakeren.
6. Eksepler på språklig lån fra det norrøne til engelsk: law. husband, fellow, die, ill og cast.
7. Det som er karakteristisk for navn som slutter på – stad er tradisjon til vikingene med å lage stedsnavn til de områdene hvor de slo seg ned.
8. Et nordisk personnavn kan være Eiríkr og Eysteinn. Slik navn kan være helt fra middelalderen.
9. Årsakene til at det finnes så mange nordiske nav n i England og Skottland er et eksempel på at nordmenn har satt varige språklige spor etter seg.
10. Grunnen til at det kom så mange norrøne språk inn i det engelske språket, er fordi nordmenn reiste rundt i Europa.
2. runealfabetet: skrev med kniv og tretavler
latinske alfabetet: Fjærpenn og pergament (ark av tynt, preparert skinn.
3. Pergament er et ark av tynt og preparert skinn som de brukte til å skrive det latinske alfabetet på.
4. Man kunne lære å lese og skrive ved kongens hoff ved domkirkene, der det fantes katedralskoler fra 1200-taller over klostrene, det var der det var mulig å lære seg lese- og skrivekunsten i middelalderen.
5. Det var behov for lesere og skrivere i middelalderen fordi det var mange som måtte ha hjelp til slike oppgaver. Det var stort sett den sosiale og kulturelle elite som stod bak det meste av det som ble skrevet, det måtte dessuten være en leser som måtte lese høyt for mottakeren.
6. Eksepler på språklig lån fra det norrøne til engelsk: law. husband, fellow, die, ill og cast.
7. Det som er karakteristisk for navn som slutter på – stad er tradisjon til vikingene med å lage stedsnavn til de områdene hvor de slo seg ned.
8. Et nordisk personnavn kan være Eiríkr og Eysteinn. Slik navn kan være helt fra middelalderen.
9. Årsakene til at det finnes så mange nordiske nav n i England og Skottland er et eksempel på at nordmenn har satt varige språklige spor etter seg.
10. Grunnen til at det kom så mange norrøne språk inn i det engelske språket, er fordi nordmenn reiste rundt i Europa.
tirsdag 28. september 2010
Snorre Sturlason
Snorre Sturlason
Snorre Sturlason ble født i 1179 på Hvamm (Kvam) på Island. Han var sønn av Sturla Þórðarson og Guðný Böðvarsdóttir. Snorre var en lærd og mektig person og hadde høyeste embete på Alltinget, som lovseiemann. Snorre skrev sagaer, og de mest kjente er Heimskringla og den yngre Edda. Snorre kan ha vært begge deler, man vet jo ikke helt sikkert om det han skrev var fakta eller oppdiktet. Heimskringla handlet i alle fall om norske konger fra 850 til 1177. Snorre Sturlason påstod at Tønsberg eksisterte før slaget ved Hafrsfjord i 872, og at byen ble grunnlagt i 871. Snorre ble drept i 1241 av sin svigersønn Gissur Þorvaldsson etter oppdrag fra den norske kongen Håkon Håkonsson (Håkon 4. Håkonsson)
Snorre Sturlason ble født i 1179 på Hvamm (Kvam) på Island. Han var sønn av Sturla Þórðarson og Guðný Böðvarsdóttir. Snorre var en lærd og mektig person og hadde høyeste embete på Alltinget, som lovseiemann. Snorre skrev sagaer, og de mest kjente er Heimskringla og den yngre Edda. Snorre kan ha vært begge deler, man vet jo ikke helt sikkert om det han skrev var fakta eller oppdiktet. Heimskringla handlet i alle fall om norske konger fra 850 til 1177. Snorre Sturlason påstod at Tønsberg eksisterte før slaget ved Hafrsfjord i 872, og at byen ble grunnlagt i 871. Snorre ble drept i 1241 av sin svigersønn Gissur Þorvaldsson etter oppdrag fra den norske kongen Håkon Håkonsson (Håkon 4. Håkonsson)
onsdag 19. mai 2010
Kjære gjester
Kjære gjester handler om fordommer. Hun har fordommer mot Island, og trodde de var gammeldagse og mente at hun måtte ha en kjæreste som var gutt. Hun var redd for at det skulle komme ut at hun var homofil, men det var noe familien hadde godtatt for lenge siden, med tanke på at bestefaren var det.
Kjære gjester handler om fordommer. Hun har fordommer mot Island, og trodde de var gammeldagse og mente at hun måtte ha en kjæreste som var gutt. Hun var redd for at det skulle komme ut at hun var homofil, men det var noe familien hadde godtatt for lenge siden, med tanke på at bestefaren var det.
Abonner på:
Innlegg (Atom)