1. Ja, eg vil seie at det er ei typisk saga. Det er mange drap, og dei fleste av dei er hevndrap. Det er og med skjebnetro som og er eit typisk trekk ved sagalitteraturen. Når Vestein har koma seg over bekken, meiner han det er skjebnen hans og fortsetje, sjølv om Gisle meiner og veit at han kjem til å bli drepe viss han kjem heim.
2. Ja, eg vil seie Gisle er ein helt. Han er ein fryktløs krigar, som set familien sin og ære føre alt. Han er fysisk sterk, noko ein kan sjå i slåsskampen på slutten. Ja, han har sider som ikkje røystar med heltebildet, han rømmer frå dei som hadde tenkt til å drepe han, i staden for å ta fighten. Han gjev og kleda sine til ein av trellene, sånn at dei skulle tru at det var han og han døydde i staden for.
3. Vesteins drapsmann er Torgrim, eg fekk det ikkje med meg i filmen, men det sto i boka.
4. Eg vil eigenleg ikkje seie at dei er typiske saga-kvinner, dei var ikkje like mykje i bakgrunn som dei eigenleg skulle vere. Aud var jo med og kjempa for Gisle. Ho slo Øylov når han prøvde å bestikke henne, når han skulle finne Gisle.
5. Eg synest ikkje det var ein spesielt bra film, sjølv om det skjedde mykje, så var det utruleg kjedeleg at dei snakka islandsk. Då følte eg at eg ikkje heilt greidde å følgje med, sjølv om det var teksta. Og det var vanskeleg å få med seg kven som var kven. Eg følte at alle var heilt like.
fredag 15. oktober 2010
Tøm teksten
1. Forskjellen for unormalisert og normalisert tekst er at unormaliserte tekster er skrevet forskjellige fra gang til gang fordi de ikke hadde noe grammatisk oppslagsverk, mens normaliserte tekster er de som er skrevet etter det kom oppslagsverk og er skrevet grammatisk riktig.
2. runealfabetet: skrev med kniv og tretavler
latinske alfabetet: Fjærpenn og pergament (ark av tynt, preparert skinn.
3. Pergament er et ark av tynt og preparert skinn som de brukte til å skrive det latinske alfabetet på.
4. Man kunne lære å lese og skrive ved kongens hoff ved domkirkene, der det fantes katedralskoler fra 1200-taller over klostrene, det var der det var mulig å lære seg lese- og skrivekunsten i middelalderen.
5. Det var behov for lesere og skrivere i middelalderen fordi det var mange som måtte ha hjelp til slike oppgaver. Det var stort sett den sosiale og kulturelle elite som stod bak det meste av det som ble skrevet, det måtte dessuten være en leser som måtte lese høyt for mottakeren.
6. Eksepler på språklig lån fra det norrøne til engelsk: law. husband, fellow, die, ill og cast.
7. Det som er karakteristisk for navn som slutter på – stad er tradisjon til vikingene med å lage stedsnavn til de områdene hvor de slo seg ned.
8. Et nordisk personnavn kan være Eiríkr og Eysteinn. Slik navn kan være helt fra middelalderen.
9. Årsakene til at det finnes så mange nordiske nav n i England og Skottland er et eksempel på at nordmenn har satt varige språklige spor etter seg.
10. Grunnen til at det kom så mange norrøne språk inn i det engelske språket, er fordi nordmenn reiste rundt i Europa.
2. runealfabetet: skrev med kniv og tretavler
latinske alfabetet: Fjærpenn og pergament (ark av tynt, preparert skinn.
3. Pergament er et ark av tynt og preparert skinn som de brukte til å skrive det latinske alfabetet på.
4. Man kunne lære å lese og skrive ved kongens hoff ved domkirkene, der det fantes katedralskoler fra 1200-taller over klostrene, det var der det var mulig å lære seg lese- og skrivekunsten i middelalderen.
5. Det var behov for lesere og skrivere i middelalderen fordi det var mange som måtte ha hjelp til slike oppgaver. Det var stort sett den sosiale og kulturelle elite som stod bak det meste av det som ble skrevet, det måtte dessuten være en leser som måtte lese høyt for mottakeren.
6. Eksepler på språklig lån fra det norrøne til engelsk: law. husband, fellow, die, ill og cast.
7. Det som er karakteristisk for navn som slutter på – stad er tradisjon til vikingene med å lage stedsnavn til de områdene hvor de slo seg ned.
8. Et nordisk personnavn kan være Eiríkr og Eysteinn. Slik navn kan være helt fra middelalderen.
9. Årsakene til at det finnes så mange nordiske nav n i England og Skottland er et eksempel på at nordmenn har satt varige språklige spor etter seg.
10. Grunnen til at det kom så mange norrøne språk inn i det engelske språket, er fordi nordmenn reiste rundt i Europa.
Abonner på:
Innlegg (Atom)